Røst, den ytterste øya i Lofoten

Fra flypropellen hadde vi en forbausende utsikt til Lofotveggen, en serie av bratte fjell på øyene i Lofoten. Denne gangen planla jeg å være på Røst en uke og puste inn den friske sjøluften man bare kan oppleve nord for polarsirkelen. Det myke sollyset der ute i Atlanteren er enhver kunstners drømmelys. På denne lille øya med 605 innbyggere planla jeg å lese, fotografere, utforske, hengi meg til sjømat og selvfølgelig ta en øl eller to.

 

 

Min opplevelse der begynte da jazzmusikk dro meg inn i et typisk 50-talls Røsthus, hvor jeg møtte Reidun Follesø og hennes musikermann. Senere samme dag ble jeg invitert med på en liten båttur for å sette ut krabbeteiner. På veien tilbake ankret vi opp ved en holme for å ta bilder av Torvaldhuset, som er det mest fotograferte huset i området. Senere den uken gikk jeg på Reiduns foto-vernissage som avbildet skjønnheten av Røst med gamle Røsthus og en blå-grønn fargepalett jeg bare kan dagdrømme om.

 

 

Det er 2,5 meter forskjell på flo og fjære på denne øya. Å vandre rundt i høyt gress langs fjæra er en sann fredelig opplevelse. Denne øya tillot meg å la alle bekymringer være og bare nyte her og nå. Jeg kaller ofte disse dyrebare øyeblikkene stille presanger til sjelen.

 

 

Det som slo meg mest ved Røst, ved siden av den vakre ville naturen, var hvor gjestfrie den lokale befolkningen var. Under en av mine morgenturer på kaia, møtte jeg Morten, en lokal fugltitter, som inviterte meg til å bli med på en tur til naboøya, Vedøya. Hvis du elsker villmarksliv er Vedøya noe av det fineste du kan oppleve. Der var vi omringet av ville ørner, skarver og lundefugler. Tilbake på Røst bestilte jeg boknafisk på Skomværkroa pub. De hadde et stort utvalg av sjømat å velge mellom, maten var utmerket og stemningen upåklagelig. En annen restaurant jeg vil anbefale på det sterkeste er Querini Pub og Restaurant. Hvis du ser etter autentisk nordisk mat og en restaurant kjent for sin unike historie bør du sjekke ut Querini.

 

 

Røst er også en perfekt øy for sykling. På min siste dag der bestemte jeg meg for å sykle til flyplassen. På denne korte turen snublet jeg over de gamle ruinene av en kirke og nøt en fantastisk utsikt over Værøy, en øy mellom Røst og Lofoten. Flere forlatte hus og låver forteller en levende historie om en æra som er over – en historie om da dagliglivet var en konstant, men vellykket kamp for tilværelsen.