Spitsbergen, Svalbard

Se for deg en skjærgård badet i midnattsol, bar fargerik jord, og magisk arktisk lys. Dette er skattene jeg oppdaget på Svalbard. Så langt nord, bevitnet jeg en av naturens fantastiske syn. Det var midnatt og solen kysset så vidt horisonten. Mykt og gyllent omfavnet den landskapet. Jeg følte meg overveldende betatt.

 

 

Jeg er ydmyk over min opplevelse på disse urørte øyene. Naturen der er vill, utilgivelig og sårbar. De er få de som har vokst opp på dette landet. For å overleve har dyrene måttet tilpasse seg ekstreme miljømessige forhold. Isbjørnen, Svalbardrein, fjellrev, hvalrosser og hvite hvaler, som jeg var så heldig å få et lite glimt av, har alle trosset oddsene. Dyrebestanden på disse øyene er liten, derav min glede når turguiden min fikk øye på dem gjennom mitt opphold der.

 

 

Bortsett fra den ville og flyktige fauna er Svalbard (og spesielt Longyearbyen, den største byen på Svalbard) også hjemmet til omtrent 2000 innbyggere fra 55 forskjellige nasjonaliteter, 3000 snøskutere og 2000 huskyer. For å drive en forretning der er det en egen lov fra 1925 som kun gjelder for Svalbard og som tillater innbyggerne å drive sitt eget firma. Uansett er alle firma strengt regulert av den norske regjeringen. På Svalbard finner man også den internasjonale frøbanken og Arctic World Archive.

 

 

Etter hvert som gruvedriften nedskaleres og stenges ned, er vitenskap og turisme de viktigste inntektskildene for lokalsamfunnet. Besøkende kan dra på båttur til Barentsburg, en liten russisk kullgruveby, samt til spøkelsesbyen Pyramiden. Ombord på «Polargirl» fikk jeg gleden av å oppleve et fantastisk fargespill organisert av naturen selv. Mens båten nærmet seg Erkmanns isbre ble jeg helt betatt av den vakre blå isen rett foran øynene mine.

I Barentsburg kan gjester utforske gamle historiske bygninger og høre alt om byens historie. Det er til og med mulig å overnatte der hvis man ønsker en reise tilbake i tid til 50-tallet. Jeg ble invitert med på en guidet tur i gruve 3, som i dag er et museum. Ifølge guiden min ble fotavtrykk av hunder dobbelt så store som menn funnet inni kull-lagene. Forskere tror disse dyrene kom fra Nord-Amerika for veldig lenge siden. Lengre ned i gruven gikk vi forbi store maskiner, transportvogner og en smie. Enda dypere i gruven møtte vi på Svalbardskogen, tropiske trær som for 350 millioner år siden ble begravet av sand og leire og som senere ble til stein. I dag står de som vakter utenfor en bortgjemt verden. Hva vi var vitne til var en perfekt utstilling av en tid der Spitsbergen var posisjonert ved ekvator og nøt seg av et tropisk klima.

Tilbake i Longyearbyen kan man rusle mellom fargerike spisshus og vognspor som går på kryss og tvers. Der fikk jeg også muligheten til å besøke Svalbard museum. På utstillingen kan man finne fasinerende fakta om arktiske jegere og deres kamp for å overleve under slike ekstreme forhold.  

Villmarksafari, hundekjøring, snøskuterturer og isbreturer er også flotte alternativer for uredde arktiske reisende. Og, etter en lang dag full av opplevelser, ikke glem å få med deg litt god mat. To av mine favorittrestauranter der er Huset og Gruvelageret, som begge tilbyr et utvalg av retter laget av lokale råvarer, tilberedt med tradisjonelle nordiske kulinariske teknikker.